søndag 19. august 2012

Tau


Vi bruker tau hele tiden; når vi skal fortøye båten, når vi skal taue en bil, når
vi knyter lissene på skoene våre, og ikke minst når vi er på leir.

 Men hva er egentlig tau?

Tau er framstilt av tynne fibre som er tvunnet sammen. Vanligst er såkalt treslåt tau som består av tre kordeller som er høyreslått - dvs. at når du ser på tauet vil kordellene se ut til å stige opp mot høyre.

 Fibrene i tauet er tvunnet sammen mot høyre til garn. Garntrådene tvinnes så sammen den andre veien til venstreslåtte kordeller. Kordellene (oftest tre stk) tvinnes igen mot høyre til treslått tau. Det er spenningen som stammer fra de motsatte retningene fibrene, garnet og kordellene er tvunnet, som holder tauet sammen og gir det sin styrke.

Naturtau:
Fram til 2. Verdenskrig ble tauverk framstilt av naturfibre som hamp, bomull, manilla, kokkos, og sisal. Flere av disse typene tau finnes fremdeles, f.eks. Sisal som vi speidere bruker mye til såkalt "surretau". Naturtau er laget av en mengde korte fibre som er tvunnet sammen til garn.

Syntetiske tau:

Syntetiske tau har i motsetning til naturtauene fibre som går i hele tauets lengde. Dette gjør at tauet blir sterkere, og det er ikke nødvendig å tvinne fibrene for å få tauet til å holde seg sammen. Derfor finnes det syntetiske tau som er flettet eller veve.
"Flaggline" er som regel laget av nylon som er flettet sammen av fire, eller åtte kordeller av masive bunter. Vevet tau har en utvendig hylse av 16 eller flere kordeller. Kjernen i et vevet tau består som regel av en masiv bunt av parallelle eller svakt tvinnede fibre. Tau til fjellklatring er f.eks. laget på denne måten. Det vanligste og rimligste kunstfibertauet el likevel vanlig treslått.

 Kunstfibertau:
 Kunstfibertau finnes i en mengde typer med forskjellige egenskaper. Felles for de er imidlertid at de er mye glattere enn naturtau. Syntetise tau vil ikke råtne, eller bli muggangrepet. De tåler påvirkning av olje og en rekke kjemikalier uten å bli vesentlig svekket. De bevarer bruddstyrken også når de er våte fordi de trekker ikke opp vann i særlig grad. Imidlertid skal en være oppmerksom på at kunstfibertau kan smelte av oppvarming. Faktisk kan to tau som gnis mot hverandre smelte av friksjonsvarmen.

 Polypropylen splittfiber 
(f.eks. Blå Gripp)
 Dette er et relativt billig tau. Dette er et treslått tau som også kalles splittfiber fordi fibrene ikke er gjennomgående i tauets lengde. Fibrene er kuttet i kortere lengder og tvunnet som et naturtau. Ved at fibrene er kuttet oppnår en at tauet ikke bli så glatt. Smeltepunkt: 165 C Egenvekt: 0,91 Strekk/forlengelse: 16% Solbeskyttet: Ja Bruddstyrke 10mm: 1425kg

 Polypropylen multifilament
 Dette er lager av samme materiale som foregående, men her er ikke fibrene kuttet. Dette gjør derfor tauet glattere. Tekniske data som forrige.

Polyamid multifilament
 (f.eks. Nylon/perlon)
Lages av mange hårtynne fibre som tvinnes til garn. Nylon er imidlertid svært elastisk. Det vil si at det egner seg til slepetau og til klatring. Det er derimot håpløst til oppstramming, da det strekker seg hele tiden og er nesten umulig å få stamt til f.eks. en taubru, "runnway" el.
Smeltepunkt: 250 C
Egenvekt: 1,14
Strekk/forlengelse: 45%
Solbeskyttet: Ja
Bruddstyrke 10mm: 2080kg                                                                              "Strømpetau"-Klatretau

Polyamid flettet
(f.eks.Nylon flaggline)
Flettet nylon har samme egenskaper som 3-slått nylon med unntak av bruddstyrken. Den blir faktisk mindre for flettet tau i forhold til 3-slått. '
Smeltepunkt: 250 C
 Egenvekt: 1,14
 Strekk/forlengelse: 45%
 Solbeskyttet: Ja
Bruddstyrke 10mm: 1703kg

Manila 3-slått
Manilla lage av fibre fra et slag bananplanter som først og fremst vokser på Filipinene. Fibrene er lange, lyse og smidige. Brukes ofte til kraftig tauverk og er fint til spleisetau.
Egenvekt: 1,48
Strekk/forlengelse: 15%
Bruddstyrke 10mm: 635kg
Sisal 2-slått
("Surretau" i nøste á 275m)
Bruddstyrke ca. 100 kg 


Sisal 3-slått ("Surretau" i nøste á 190m)
Bruddstyrke: 265kg
Sisal lages av "Agaveplanten" som dyrkes i tropiske områder i Afrika og Brasil. Plantefibrene er nesten helt hvite og like sterke som manila. Sisalen har derimot tynnere fiber og kan derfor brukes til tynnere tau. Sisaltau er relativtbillig og brukes mye til "surretau". Sisalen krymper når den blir fuktig ("speidertriks" - tømm vann på surringene15-20 min før inspeksjon - da blir surringene stramme og fine).

Bomull
Bomull lages av frøullen fra bomullsplanten. Fibrene er korte og smidige, men ikke så sterke og slites fort. Bomull krymper når det blir vått. Fint til knutetau.
Nye tautyper
Det finnes flere nye tautyper med "hemmelig" råstoff og produksjonsteknikk. Disse er enda sterkere og bedre enn dagens "vanlige tau". Foreløpig er disse svært kostbare.

Behandling og lagring av tau
Tau bør lagres, mørkt, luftig og kjølig. Særlig gjelder dette for naturtau. Er tauet skittent, eller har vært i saltvann bør en vaske det i mildt såpevann. Det hjelper også godt bare å skylle det i reint vann. Skitt og sandkorn i tauet vil øke slitasjen. Tunge taukveiler bør lagres liggende. Knuter bør løses opp, og tauendene takles, tapes, eller smeltes/svis av.
Husk at bruddstyrken er oppgitt for helt nytt tau. Slitasje, skade, alder, knuter ol. vil redusere tauets bruddstyrke vesentlig. 

kilde: http://www.kmspeider.no/_old/no/Speidere/Speiderprogram/Speider/Pionering/Knuter_og_surringer/Forskjellige+typer+tau.9UFRrW3M.ips

Speidermøte mandag 20. august

Det blir oppstart av speideren for gamle medlemmer mandag 20. august kl 18-19.30. Ta med vann og ved, vi skal lage bål, grille mat og rydde litt i leiren etter sommerferien. Velkommen!